Derfor elektrifiserer vi norsk sokkel

Påstander og svar om elektrifisering av norsk sokkel.
Image
Image
Foto: Equinor

1. Elektrifisering av norsk sokkel er unødvendig

For at Norge skal klare å nå nasjonale og globale klimamål, må utslippene på norsk sokkel reduseres. Elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land er avgjørende for å få det til. I februar 2020 lanserte en samlet olje- og gassindustri mål om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 og til nær null i 2050. I forbindelse med behandling av skattepakken på Stortinget sommeren 2020, ba Stortinget regjeringen om å oppjustere klimamålet til 50 prosent.

Næringen har gjennomgått og identifisert tiltak som må til for å klare dette. Konklusjonen er klar: Elektrifisering av eksisterende og nye felt er det viktigste tiltaket for å nå klimamålet. Det utgjør hele 87 prosent av utslippsreduksjonen som må til for å nå utslippsmålene for 2030. Uten kraft fra land er det ikke mulig å nå verken næringens eller Norges klimamål for 2030.

Samtidig viser foreløpige analyser at økning av ambisjonsnivået fra 40 prosent til 50 prosent utslippskutt innen 2030, vil kunne øke nødvendige investeringer med opp mot 50 prosent.

2. Norsk sokkel kan bruke andre tiltak for å redusere utslipp.

Dersom målet er 40 eller 50 prosent utslippsreduksjon i 2030, er det kun elektrifisering med kraft fra land som gir tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Vi klarer ikke å nå klimamålene for 2030 med andre tiltak alene.

Mesteparten av utslippene på norsk sokkel kommer fra gassturbinenes kraftproduksjon. Næringen jobber også med energieffektivisering og utvikling lav- og nullutslippsteknologier, som CO2-fangst og lagring, hydrogen og ammoniakk. Disse teknologiene er ikke modne nok enda. Havvind kan også etter hvert bidra med å delelektrifisere plattformer, men fram mot 2030 har vi ikke nok utbygd havvind til å elektrifisere sokkelen i det omfanget som er nødvendig.

3. Elektrifisering er et tapsprosjekt.

Elektrifisering er i mange tilfelle et lønnsomt tiltak på grunn av den høye karbonkostnaden på norsk sokkel som sikrer og skaper arbeidsplasser. Det vil ikke bare gi reelle utslippsreduksjoner både nasjonalt og internasjonalt, men også bidra til betydelig verdiskaping i leverandørindustrien og skape tusenvis av arbeidsplasser.

Elektrifisering gir lavere utslipp i verdikjeden for norsk olje og gass. Å produsere olje og gass med lavest mulig klimagassutslipp gir Norge konkurransefortrinn sammenlignet med olje og gass produsert i mange andre regioner.

4. Det er dyrt og usikkert klimatiltak å forsyne oljeplattformer med strøm fra land.

Kraft fra land er både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk fornuftig klimatiltak innenfor den høye og økende karbonkostnaden på norsk sokkel. Elektrifiseringsprosjektene som planlegges gjennomført er gjennomgående rimeligere enn veldig mange av tiltakene som må gjennomføres i ikke-kvotepliktig sektor i Norge. Likevel vil ikke oljeselskapene elektrifisere til enhver pris.  Elektrifiseringsprosjekter med tiltakskostnader som er langt høyere enn karbonprisen vil ikke uten videre bli ikke gjennomført. Operatørene velger tiltak som er mest mulig kostnadseffektive og som ikke går ut over lønnsomheten.

Elektrifisering frigir mer gass for eksport til Europa. Der blir gassen for eksempel brukt i industriproduksjon, husholdninger eller til kraftproduksjon for å erstatte kull. Dette er en mer fornuftig og energieffektiv bruk av gassressursene enn å forbrenne den i gassturbinene på norsk sokkel.

5. Olje- og gassindustrien tar ikke hensyn til fastlandsindustri.

Vurderinger knyttet til utvikling av ressursene på norsk sokkel og gjennomføring av klimatiltak gjøres ut fra et helhetsperspektiv der den landbaserte industrien og offshoreindustriens kraftbehov samt behovet for konkurransedyktige kraftkostnader, er ivaretatt.

Vi jobber sammen med landbasert industri, fagforeningene, kraftbransjen og resten av næringslivet som trenger mer strøm i årene som kommer. Vi finner løsninger sammen som vil redusere klimagassutslippene nasjonalt og globalt. Samtidig som vi vil sikre eksisterende og skape nye arbeidsplasser.

Olje- og gassnæringen jobber også for å utvikle løsninger som reduserer utslipp fra utslippskilder som er vanskelig å gjøre noe med, og som ikke kan elektrifiseres. For eksempel samarbeider Equinor med Thyssenkrupp for å se på muligheten for å bytte ut kull som innsatsfaktor i Tysklands største stålverk med hydrogen produsert fra naturgass med CO2-fangst og -lagring. Dersom stålverket hadde brukt hydrogen produsert fra fornybar energi i stedet, ville det beslaglagt hele dagens fornybarkapasitet i Tyskland. Å bruke hydrogen fra naturgass med CO2-fangst og -lagring vil bidra til å redusere utslipp, samtidig som det vil gi grunnlag for nye eksportmuligheter, og skape arbeidsplasser både på land og til havs og gi inntekter til staten.

6. Det kan bety kroken på døra for all industrisatsing på land. Billig kraft er norsk industris beste fortrinn.

Det gjøres hele tiden vurderinger knyttet til utvikling av ressursene på norsk sokkel og klimatiltak gjennomføres ut fra et helhetsperspektiv der den landbaserte industrien og offshoreindustriens kraftbehov, og behovet for konkurransedyktige kraftkostnader, er ivaretatt.

«Energi- og industripolitisk plattform» inkluderer en utredning og periodisering av kraftbehov til elektrifisering av ulike sektorer samt muligheter for ny grønn industri. Her har NHO, Norsk industri, Norsk olje og gass, LO, Fellesforbundet og Industri Energi utarbeidet en omforent næringspolitisk posisjon om hvilke tiltak som best realiserer ulike potensial og behov i energiomstillingen av Norge, hvordan kritisk infrastruktur bør videreutvikles, og hvilke industripolitiske rammebetingelser som er nødvendig for å realisere potensialet.

7. Elektrifisering gir utvilsomt lavere utslipp i Norge, men den globale effekten er derimot usikker. 

Elektrifisering av sokkelen gir helt reelle utslippskutt globalt. EU har reformert kvotesystemet med å etablere en markedsmekanisme som fjerner overskuddskvoter fra markedet. Det betyr at når bedrifter trenger færre utslippskvoter, fjernes overskuddskvotene fra markedet i stedet for at andre kan kjøpe de og slippe ut mer. Derfor er det ikke slik at når oljeselskapene trenger færre kvoter, så kjøpes disse automatisk av noen andre slik at utslippene flyttes til andre steder. Reduserte utslipp i Norge, gir utslippsreduksjoner i EU og globalt. EU har satt ambisiøse mål om å redusere klimagassutslippene med 55 prosent i 2030 og jobber med å stramme inn kvotesystemet ytterligere for å nå de oppdaterte klimamålene. Dette vil trolig medføre at det blir enda færre kvoter tilgjengelig i markedet og at alle industrier i kvotepliktig sektor må gjøre ytterligere tiltak for å redusere utslipp. I 2050 er målet et karbonnøytralt samfunn og da må alle sektorer ha redusert sine utslipp ned mot netto null.

I tillegg vil gass fra sokkelen fortrenge bruken av kullkraft i det europeiske markedet. Gassen som eksporteres til Europa i stedet for å brennes i gassturbiner på norsk sokkel brukes mer effektivt der, enten i mer effektive gasskraftverk eller til oppvarming og avkjøling i husholdninger og bygg. Norsk rørgass har også et lavere klimafotavtrykk enn gass importert fra andre kilder til Europa.  

8. Elektrifisering av norsk oljeproduksjon er grønnvasking

Alle deler av samfunnet og industrier må redusere sine utslipp om vi skal nå klimamålene. Det gjelder transportsektoren, landbruket, industrien og petroleumsindustrien. Utslippene fra produksjon av olje og gass i Norge er lave og vil bli enda lavere ved å elektrifisere sokkelen. Når bruk av gass erstattes med ren elektrisitet gir det reelle klimagassreduksjoner både nasjonalt og globalt – også når det gjøres i olje- og gassvirksomheten. Det elektrifiserte feltet Johan Sverdrup har eksempelvis 0,67 kg CO2-utslipp per fat produsert oljeekvivalent, sammenlignet med et gjennomsnittet på 9 kilo på norsk sokkel. Verden kommer til å etterspørre olje og gass også i framtiden. Oppnåelse av klimamålene gir norsk olje- og gassindustri et konkurransefortrinn ettersom det fortsatt vil være bruk for olje og gass i eksisterende og nye energiformer, og som råvare i produksjonskjeder – men i en verden som skal nå målene i Parisavtalen og som derfor vil stille stadig strengere krav til utslipp.

9. Oljenæringens omfattende elektrifiseringsplaner vil forlenge levetiden til det norske oljeeventyret, og uansett kommer mesteparten av utslippene fra sluttbruk.  

Ja, mesteparten av utslippene kommer fra sluttbruk, men det betyr ikke at vi skal la være å redusere utslipp fra produksjon – det må også til for å nå klimamål. Verden vil trenge olje og gass i lang tid fremover, og da er det et poeng at den produseres med så lave utslipp som mulig. Hvis alle olje- og gassprodusenter globalt hadde så lave utslipp under produksjon som vi har i Norge, ville utslippene vært 700 millioner tonn lavere hvert år.

Klimautfordringen er så krevende at vi kan ikke bare plukke teknologier og løsninger som vi "liker". Det meste av tiltak må til for å nå klimamål.

Vår næring har kompetanse og utvikler teknologien som vil gi store utslippskutt i forbindelse med sluttbruken av olje og gass i Europa i de sektorene som ikke kan elektrifiseres med fornybar energi. Vi ønsker både å redusere egne utslipp betydelig og bidra til teknologiutvikling som reduserer utslipp fra bruk av olje og gass, slik som CO2-fangst og -lagring og hydrogen som gjør naturgassen utslippsfri. Dette vil bidra til at klimagassutslippene både i Norge og i Europa kan kuttes langt raskere og i stor skala.

10. Målet må jo være at fornybar energi skal gå direkte til å erstatte fossil energi, ikke til å produsere den.

Alle sektorer må redusere utslippene sine, også olje- og gassprodusenter for at verden skal nå sine klimamål. Olje, gass og til og med kull, vil være med i energimiksen mye lengre enn en del kanskje håper på, og derfor er det er avgjørende at produksjon av olje og gass skjer med lave utslipp og at energibransjen sammen med myndigheter i Norge, EU og andre land bidrar til å utvikle teknologiske løsninger som kan redusere utslipp fra forbruk fra olje og gass betydelig.

11. Vi trenger kraften som skal gå til elektrifisering til andre formål.

Norge har i et normalår et kraftoverskudd på omtrent 14 TWh, men det vil svinge fra år til år. Kraftoverskuddet er ikke likt fordelt i landet, og noen regioner har kraftunderskudd. Tilstrekkelig kapasitet i nettet langs hele kysten er avgjørende for å muliggjøre elektrifiseringen. Ordningen med anleggsbidrag i masket nett medfører at den som utløser tiltak i nettet skal betale nettselskapene for utredningskostander, og dekke en andel av fremtidig nettutbyggingskostander. Olje- og gassnæringen skal ta sin andel av kostandene. Forsterkingene av nettet vil være et gode for ny industri som ønsker å etablere seg i disse områdene, både på kort sikt og på lengre sikt når kraftbehovet fra flere olje- og gassinstallasjoner etter hvert vil avta. 

Prognoser for de neste tiårene viser en økning i kraftforbruket, som følge av etablering av ny industri og elektrifisering av Norge. Prognosene viser også en øking i kraftproduksjonen, som følge av økt vann, vind- og solkraftproduksjon. Hvor mye kraftproduksjonen vil øke varierer også, blant annet av hvor mye ny produksjon myndighetene legger til rette for. Fra næringslivets side er det et sterkt ønske om å få til begge deler, og ikke sette næringer opp mot hverandre. Dette fordi vi skal nå klimamål, bevare eksisterende arbeidsplasser og samtidig legge til rette for ny industribygging som skaper nye arbeidsplasser.

Det er derfor NHO og LO, sammen med landsforeningene Norsk Industri, Energi Norge, NELFO, Norsk olje og gass, og LO-forbundene Industri Energi, Fellesforbundet og El&it, i mai 20021 lanserte en felles energi- og industripolitisk plattform som har konkrete anbefalinger for å oppnå dette.

12. Det legges opp til å sende hele det norske kraftoverskuddet til havs. Det er dårlig klimapolitikk og en trussel for muligheten til å etablere ny grønn industri på land.

Norge har i dag et stort kraftoverskudd, og en positiv kraftbalanse er viktig for industrien og husholdningene. Myndighetene (NVE) mener i sine prognoser at det vil være et kraftoverskudd de neste tiårene. I tiåret frem mot 2030 antar de at forbruket av kraft i Norge øker mer enn produksjonen, slik at kraftbalansen faller litt. Etter 2030 er forholdet motsatt og kraftbalansen vil igjen øke.

I enkelte regioner har en imidlertid underskudd på kraft, og i perioder, spesielt kalde, kan en oppleve mangel på kraft som fører til økte priser. Tilstrekkelig kapasitet i nettet langs hele kysten er avgjørende for å muliggjøre elektrifisering og etablering av ny industri. Ordningen med anleggsbidrag i masket nett medfører at den som utløser tiltak i nettet skal betale nettselskapene for utredningskostander, og dekke en andel av fremtidig nettutbyggingskostander Olje- og gassnæringen er forberedt til å ta sin andel av disse kostandene. Disse forsterkingene av nettet vil være et gode for ny industri som ønsker å etablere seg i disse områdene, både på kort sikt og på lengre sikt når kraftbehovet fra flere olje- og gassinstallasjoner etter hvert vil avta.

13. Elektrifisering av sokkelen må skje med havvind.

Det er åtte år til 2030, og Stortinget har bedt om at olje- og gassnæringen skal redusere utslippene fra norsk sokkel med 50 prosent innen 2030. Kraft fra land er per i dag hovedtiltaket for å få dette til. Kraft fra havvind kan bli et alternativ for noen elektrifiseringsprosjekter, men det er utfordringer blant annet knyttet til kostnader, tidsaspektet og under hvilket regime (havenergiloven eller petroleumsloven) havvindmøllene bygges under. Om installasjonen(e) skal helelektrifiseres eller delelektrifiseres vil også ha betydning.

I mai 2021 lanserte LO, NHO, Fellesforbundet, Industri Energi, El og IT Forbundet, Norsk olje og gass, Norsk Industri, Energi Norge og NELFO en felles energi- og industripolitisk plattform. Plattformen er tydelig på at det bør være en ambisjon for Norge å legge til rette for havvind på norsk sokkel. En vellykket industriell satsing på havvind i Norge vil sikre økt kraft til fastlandet og til Europa, og at teknologi og kompetanse som er blant annet er bygget opp rundt olje- og gassnæringen kan videreutvikles og vil danne grunnlag for fremtidig verdiskaping og arbeidsplasser. Plattformen kommer med en rekke anbefalinger om hva som skal til for å få fortgang i utbygging av havvindparker.

14. Elektrifisering av sokkelen må skje ved bruk av havvind, blant annet for å unngå at infrastrukturen blir verdiløs den dagen plattformene legges ned.

Hvis vi skal nå de nasjonale klimamålene og petroleumsnæringens egne ambisiøse klimamål er kraft fra land helt avgjørende. Etter hvert som de store havvindparkene blir bygd ut, kan vi bruke havvind til å elektrifisere. Men på kort sikt er det ikke mulig å dekke energibehovet med havvind alene, derfor må vi bruke strøm fra land. Det er derfor viktig at myndighetene legger til rette for en raskere prosess for å få bygd ut havvindparker i de utlyste områdene for havvind.

15. Det må da være billigere å bygge om turbinene offshore slik at disse blir mer effektive.

Det holder ikke å bytte til mer effektive gassturbiner på sokkelen. En ting er at å bytte gassturbiner på en plattform er svært dyrt, men det vil gir svært begrensede utslippsreduksjoner i forhold til petroleumsindustriens klimamål. Ombygging av turbinene offshore for å drive dampturbiner krever mer plass og vektkapasitet på installasjonene som er begrensende faktorer på de fleste offshore anlegg. Løsningen finnes allerede på noen få installasjoner på norsk sokkel og det jobbes med å utvikle mer kompakte anlegg. Man oppnår uansett ikke like høy virkningsgrad som det man oppnår for et betydelig større onshore gasskraftverk med varmegjenvinning Ombyggingen vil gitt en reduksjon i CO2 utslipp optimistisk estimert til 25 prosent per turbin. Løsningen er dermed ikke tilstrekkelig for å oppnå de reduksjonsmål vi skal levere på innen 2030.

KonKraft sin statusrapport inneholder en beskrivelse av et prosjekt som har som mål og utvikle mer kompakte, robuste og lettere dampbunnsykluser. Dersom prosjektet lykkes, kan det bidra til å redusere utslipp fra installasjoner der elektrifisering ikke er aktuelt.

16. Strømprisene vil bli høyere, og norske forbrukere må ta regningen hvis norsk sokkel skal elektrifiseres.

Det er flere forhold som påvirker kraftprisene, deriblant mangel på vind- og vannkraft. Det understreker behovet for å bygge ut mer kraft i Norge, og i Europa. Vi trenger mer kraftproduksjon og infrastruktur for strøm i Norge, og finne ut hvordan vi kan gjøre dette på en god måte for å sikre både industrien på land og til havs, og sikre strømpriser som ikke går utover forbrukere og industri.

Vi deler bekymringen om de høye kraftprisene, som verken gagner forbrukere eller industrien. Men løsningen er ikke å la være å elektrifisere sokkelen. Det vil sette klimaarbeidet i olje- og gassnæringen på stedet hvil og være et stort steg tilbake for Norges klimaambisjoner. 

Den grønne omstillingen og elektrifiseringen av samfunnet vil kreve store investeringer i kraftnettet, derfor ser Statnett behov for en kraftig økning av nettkapasiteten og nesten dobler investeringsanslagene til 100 milliarder kroner de neste ti årene. Økt investering i nettanleggene vil øke forsyningssikkerheten i områder som i dag er sårbare med tanke på krafttilgang. Det vil også kunne gi muligheter for etablering av mer landbasert, kraftkrevende industri i hele landet.

Statnett sier at forbrukernes energikostnader trolig vil falle, blant annet fordi elektrifiseringen øker energieffektiviteten og fordi man slipper å bruke penger på fossilt drivstoff. Vi er opptatt av at utbyggingen av nett må skje på en måte som ivaretar forbrukerne og industrien.

Image