Noen betryggende oljefakta

Les vår regionsjef i nord, Sigrid Ina Simonsens svar på SVs Torgeir Knag Fylkesnes' innlegg i Nordnorsk debatt.
Image
Image
Foto: Tom Haga

Dette innlegget ble publisert i Nordnorsk debatt 8. september.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) har skrevet et innlegg om "oljemyter til besvær" der han prøver å avlive det han omtaler som myter om norsk oljeproduksjon. Dessverre snubler han i faktafremstillingen og skaper i stedet nye myter. La oss gå gjennom disse i tur og orden.

Påstått myte 1: Å redusere norsk oljeproduksjon vil ikke kutte verdens klimautslipp:
Fylkesnes viser til en SSB-rapport som konkluderte med at redusert norsk oljeproduksjon vil gi lavere globale CO2-utslipp. Dette er en viktig diskusjon, men her er det ingen enkle svar og det er uenighet mellom fagfolk.

Rystad Energy kom tirsdag 31. august med en rapport hvor de mener at langsiktig kutt i norsk olje- og gassproduksjon med stor sannsynlighet vil føre til økte globale klimagassutslipp. Samtidig ser de at tiltak for å redusere olje- og gassetterspørselen direkte vil være langt mer effektivt for å redusere utslipp. Kutt i oljeproduksjonen i Norge vil uansett trolig gjøre det mindre attraktivt for bedriftene på sokkelen å investere i nye, grønne verdikjeder.

Påstått myte 2: Norge har den reneste oljen:
Konkraft, samarbeidsorganet mellom næringslivet og fagforeningene, publiserte i år en rapport som viser at Norge er det av de større oljeproduserende landene i verden med lavest utslipp. Statistikken Fylkenes viser til er dessverre ikke fullstendig da kun ca 20 % av olje- og gassproduksjonen i Midtøsten rapporterer sine utslipp til International Association of Oil Gas Producers (IOGP).

Men vi må få ned utslippene våre enda mer. Derfor har Norsk olje- og gassbransje satt seg svært ambisiøse mål for å redusere utslippene på norsk sokkel med 40 prosent i 2030 og ned mot nær null i 2050. Nå jobber vi systematisk for å innfri Stortingets vedtak om å redusere utslippene med 50 prosent innen 2030. 

Vi jobber også med løsninger som vil bidra til å redusere utslippene fra sluttbruken av olje og gass, som hydrogen og CO2-fangst og -lagring, i tillegg til at vi jobber med å videreutvikle ny industri som flytende havvind og mineralutvinning fra norsk sokkel.  Ifølge en studie fra Stanford University i 2018 kunne verden spare 700 millionertonn CO2-utslipp hvert år hvis all olje og gass ble produsert slik vi gjør i Norge – altså nesten 13 ganger mer enn Norges totale utslipp av CO2.

Påstått myte 3: Avvikling av olje og gass vil ødelegge norsk økonomi:
Fylkesnes bygger sine påstander om at oljestans vil ha små konsekvenser for norsk økonomi, på en SSB-rapport som blant annet slår fast at Norges Fastlands-BNP kun vil være en halv prosent lavere i 2030 dersom det ikke utdeles nye letetillatelser. Siden oljenæringens aktivitet, som står for halvparten av all norsk vareeksport, ikke regnes som en del av Fastlands-BNP, så blir regnestykket hans galt. SSBs rapport tar heller ikke utgangspunkt i en avvikling, men stans i nye leteområder og forutsetter faktisk økt aktivitet i eksisterende tildelinger.

Påstått myte 4: Norsk olje og gass vil alltid være like lønnsomt som i dag:
Her er vi nok enige med Fylkesnes, med noen få justeringer. Olje og gass vil ikke alltid være like lønnsomt som i dag, men det betyr ikke at det ikke vil være lønnsomt i lang tid framover.

Ingen kan med sikkerhet vite oljeprisen i fremtiden. Selv om de fleste prognoser anslår en oljepris over 50 dollar fatet i 2030, så er muligheten til stede for at den altså kan være langt under. Likevel vil olje – og gassnæringen på norsk sokkel fortsatt være blant våre aller mest lønnsomme næringer. En rapport fra Konkraft som så på nettopp konkurransekraften på norsk sokkel slo også fast at samfunnet har en avkastning på ti prosent på oljeinvesteringer allerede ved en så lav pris som 21 dollar fatet. Det er derfor rart å bruke det som argument for at oljenæringen ikke vil være lønnsom i fremtiden.

Påstått myte 5: Avvikling av olje og gass er å gamble med arbeidsplassene til folk:
Olje- og gassnæringen sysselsetter over 200 000 mennesker i Norge. Fylkesnes etterlyser en styrt nedtrapping av dette, fordi han mener det vil sikre arbeidsplasser og lokalsamfunn.
I fremtiden vil olje og gass være en mindre del av næringen vi nå omtaler som "oljenæringen". Men næringen er allerede i dag mangfoldig og engasjert i nye næringer som havvind, karbonfangst- og lagring, hydrogenproduksjon og havbunnsmineraler. Equinor sier de skal investere om lag 200 milliarder kroner på fornybarprosjekter før 2026.  Dette kan Equinor gjøre fordi selskapet er forankret i olje- og gassnæringen og kan hente kompetanse, teknologi og midler som er ervervet gjennom 50 år. Hvis en avvikling blir vedtatt, vil selskapene ha langt mindre økonomisk handlingsrom til å få til den nødvendige teknologiutviklingen til de nye næringene får redusert kostnadene og kan konkurrere i markedet. Diskusjonen bør heller handle om hvordan vi kan utvikle mer fornybar energi og teknologi globalt, samtidig som vi sikrer arbeidsplasser og inntekter til fellesskapet som muliggjør denne utviklingen.

Påstått myte 6: Avvikling av olje og gass vil true velferden vår:
Fylkesnes argumenterer for at en avvikling av olje og gass ikke vil true velferden fordi vi har oljefondet vårt hvor inntektene fra olje- og gass kanaliseres, og at fondet, spesielt etter finanskrisen og frem til i dag, har steget kraftig i verdi.

Denne modellen har gjort at Norge har vært mindre sårbar for svingninger i oljeprisen enn de landene som tar pengene rett inn i budsjettet sitt. Med god forvaltning og overholdelse av handlingsregelen vil fondet vare evig. Regjeringens perspektivmelding forteller oss likevel at offentlige utgifter vil fortsette å øke i tiårene som står foran oss, samtidig som uttak fra oljefondet vil utgjøre en synkende andel av statsbudsjettet. Om vi fortsetter å fylle på fondet med nye inntekter fra norsk sokkel blir gapet mellom utgifter og uttak mindre, enn om vi ikke fyller på. Norsk olje- og gassnæring vil fortsette å bidra med store inntekter til fellesskapet også i årene fremover.

Påstått myte 7: Avvikling av olje og gass betyr en umiddelbar stans i norsk oljeproduksjon og massearbeidsledighet:
Oljenæringen sysselsetter over 200.000 mennesker direkte og indirekte. I tillegg kommer vesentlige konsumeffekter. Den store driveren av både sysselsetting og teknologiutvikling er lete- og utbyggingsaktiviteten. Det er derfor mildt sagt merkelig å tro at en beslutning om å bygge ned næringen og stanse leting på nåværende tidspunkt ikke umiddelbart vil ha en sterk effekt på sysselsettingen. Det er også viktig å huske på at de fleste oljeselskapene er internasjonale, og dermed kan kanalisere investeringene sine til land som Brasil eller Afrika hvis mulighetene uteblir i Norge. En viktig årsak til at mange selskaper likevel foretrekker Norge, på tross av vår høye skattesats, er kombinasjonen av politisk stabilitet, dyktige fagarbeidere og verdensledende teknologi. Forsvinner den politiske stabiliteten så sager man av ett av de tre beina som holder bordet oppe.

Påstått myte 8: Vi kan nå 1,5 gradersmålet uten å redusere olje og gass-produksjonen:

Skal vi nå 1,5 gradersmålet så må verdens olje- og gassproduksjon reduseres. Så langt har Fylkesnes rett.  Men han hopper bukk over ett viktig moment, og det er at en reduksjon i produksjonen først og fremst vil være drevet av en reduksjon i etterspørselen, når nye energikilder som hydrogen, havvind og sol er klare til å konkurrere i stort nok omfang. Dette er norsk olje- og gassindustri helt klar over, og det er grunnen til at næringen jobber på høygir med å redusere utslipp og utvikle nye næringer og løsninger som er konkurransedyktige i en nullutslippsfremtid.

Offshore leverandørindustri retter en stadig større del av omsetningen sin mot andre markeder enn olje og gass, men fortsatt er etterspørselen fra olje og gass betydelig og på 75 prosent av samlet omsetning i 2019. Selv IEAs net zero scenario viser at det vil være behov for olje og gass også i 2050, men det er den oljen som produseres til lavest kostnad og med lavest utslipp som vil være konkurransedyktig. Her er Norge godt posisjonert.

Norsk olje- og gassindustri skal og vil bidra med det vi kan for at Norge kan oppfylle sine forpliktelser i henhold til Parisavtalen, samtidig som vi skal sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Vi etterlyser mer fokus på hvordan vi skal bygge nye, grønne verdikjeder på skuldrene til den solide offshoreindustrien som har vært bygd opp over mer enn 50 år på sokkelen. All erfaring tilsier at fokus på hvordan vi bygger opp gir mer og bedre resultater enn ensidig fokus på hvordan vi bygger ned.

Image