Næringspolitikk

Staten har invitert til havvindfesten

Norge kan vente med flytende havvind til andre land har bygget havvindparker, utviklet en leverandørindustri og fått kostnadene ned. Eller vi kan ta føringen. Staten har altså bedt om innspill til hvordan, skriver Anniken Hauglie.
Image
Image
Foto: Mats Bakken
De fleste som jobber med energi er enig i at havvind vil bli en lønnsom næring, skriver adm.dir. Anniken Hauglie.

Dette innlegget er skrevet av Anniken Hauglie og stod i Dagens Næringsliv 3. mars 2021

Myndighetene har åpnet to områder for havvind på norsk sokkel, og har spurt næringen hva som skal til for å få aktivitet i disse områdene.

I fredagskronikken 26. februar – «Staten er siste gjest til festen» – kommer Klaus Mohn med et tilsvar til mitt innlegg (i DN 17. februar), og utdyper sitt syn på statens deltagelse for å utvikle en havvindnæring i Norge. Her skriver han at dersom havvind har gode utsikter til å bli en lønnsom næring, burde satsingen skje uten staten som støttespiller.

Mohn peker på kjernen i utfordringen og veivalgene vi har med å utvikle en havvindnæring i Norge.

De fleste som jobber med energi er enig i at havvind vil bli en lønnsom næring. Kostnadene for havvindparker som står på havbunnen («bunnfaste») har falt betydelig og er i dag en konkurransedyktig energiform i Europa. Dette har blant annet skjedd på grunn av at en har fått skalert opp størrelsen på vindturbinene og havvindparkene, og at flere land i Europa over tid har gitt ulike former for støtte til utbygging av havvindparker.

Av de to områdene som er åpnet for havvind på norsk sokkel, er området som ligger sør i Nordsjøen (Sørlige Nordsjø II) et område som er aktuelt for bunnfaste havvindparker. Utviklingen av dette området bør være basert på bedrifts- og samfunnsøkonomiske prinsipper, men Norge bør ta en aktiv rolle i utviklingen av et Nordsjønett slik at en kan sende kraften til Europa.

Flytende havvind er nyere teknologi, men vil være sentral for å nå fremtidens kraftbehov. Som innen bunnfast havvind, foregår det en betydelig konkurranse mellom land og aktører i utviklingen av flytende havvind, og for å få kostnadene ned. Norge er i dag helt i front i denne utviklingen, både på utbygger- og leverandørsiden.

Et godt eksempel på dette er Hywind Tampen, som vil bli verdens største flytende havvindpark når den står ferdig om et par år, og hvor norske leverandørbedrifter har tatt en betydelig andel av leveransene.

Flytende havvind er den eneste aktuelle teknologi for det andre området som åpnet for havvind på norsk sokkel (Utsira Nord) og er den teknologien der norske aktører i utgangspunktet kan få størst konkurransefortrinn. Etablering av flytende havvind på Utsira Nord vil derfor kunne gi avgjørende erfaringer slik at norske leverandører kan hevde seg videre i internasjonal konkurranse.

 

Etablering av flytende havvind på Utsira Nord vil derfor kunne gi avgjørende erfaringer slik at norske leverandører kan hevde seg

 

Myndighetene har åpnet to områder for havvind på norsk sokkel, og har spurt næringen hva som skal til for å få aktivitet i disse områdene.

Vi kan vente med Utsira Nord til kostnadene har gått ned fordi andre land har bygget ut flytende havvindparker og bygd opp en tilhørende leverandørindustri. Eller vi kan ta en aktiv rolle for å utvikle en norsk leverandørindustri for havvind ved å legge til rette for en utviklingsarena på Utsira Nord.

Det er dette vi, sammen med gode NHO-kollegaer, har kommet med konkrete anbefalinger om.

Staten har invitert til havvindfest ved å be aktørene komme med innspill til hvordan en havvindnæring kan etableres. Den festen er vi selvfølgelig med på.

Image