Miljø

På god vei til å nå klimamålene i 2030

En samlet olje- og gassindustri legger fram en statusrapport som viser potensialet for utslippskutt for 2030. Det er mulig å nå 50 prosent utslippsreduksjoner, men det blir betydelig mer krevende og kostbart.
Image
Image
Foto: Mats Bakken
– På denne korte tiden fra i fjor ser vi allerede progresjon. Det er vi svært stolte av, sier administrerende direktør Anniken Hauglie.

I fjor lanserte en samlet olje- og gassnæring gjennom KonKraft, historiske klimaambisjoner om å redusere utslippene med 40 prosent i 2030 og mot nær null i 2050. Næringen varslet årlig rapporterering på progresjon frem til målene er nådd. Kartleggingen som nå legges fram i en statusrapport fra KonKraft-partnerne Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, LO med Fellesforbundet, Industri Energi og NHO viser at selskapene jobber aktivt for å nå klimamålene og har identifisert tiltak som kan redusere utslipp med nesten 50 prosent. Les hele rapporten: Statusrapport 2021. Framtidens energinæring på norsk sokkel. Klimastrategi mot 2030 og 2050.

– På denne korte tiden ser vi allerede progresjon. Det er vi svært stolte av. Mye har skjedd siden i fjor og industrien viser i denne rapporten at det er mulig å nå høyere klimamål. Men det kommer til å bli krevende. Det kommer til å bli betydelig mer komplisert, og det vil kreve vesentlig høyere investeringer, sier administrerende direktør Anniken Hauglie.

Kraft fra land er helt avgjørende

Klimagassutslippene fra norsk olje- og gassproduksjon er blant de laveste i verden, og industrien jobber for at de skal bli enda lavere.

– Store deler av det norske samfunnet må elektrifiseres for å nå klimamålene. Det må også olje- og gassindustrien. Men uten kraft fra land er det ikke mulig å nå klimamålene for 2030. Det må derfor være en prioritert oppgave for myndighetene å sikre tilstrekkelig produksjons- og distribusjonskapasitet av kraft i overgangen til lavutslippssamfunnet, sier direktør klima og miljø Hildegunn T. Blindheim, som har ledet arbeidet med rapporten.

Vurderinger om utvikling av ressursene på norsk sokkel og gjennomføring av klimatiltak må gjøres ut fra et helhetsperspektiv, der behovet både for krafttilgang og konkurransedyktige kraftkostnader er ivaretatt både i den landbaserte og offshorebaserte industrien.

CO2-fond kan utløse raskere utslippsreduksjoner

– Høy karbonpris er hovedvirkemiddelet for å redusere utslipp og stimulere til investeringer i lavkarbonteknologier. Men dersom CO2-avgiften øker betydelig, må myndighetene sørge for at det totale virkemiddelapparatet og rammebetingelsene ellers, stimulerer til ny aktivitet og framskynder utviklingen av klimaløsningene industrien trenger. Det gjør ikke en økt avgift alene, sier Blindheim.

Rapporten foreslår derfor et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet hvor økningen av CO2-avgiften danner grunnlag for fondet. 

– Et CO2-fond kan bidra til å redusere utslipp raskere på tvers av flere sektorer og støtte utviklingen og implementering av nye null- og lavutslippsteknologier som CO2-fangst og -lagring, hydrogen og havvind. Da kan vi også oppfylle våre ambisjoner om å ta globale markedsandeler på nye lavutslippsløsninger samtidig som vi produserer olje og gass med stadig lavere CO2-utslipp. Det vil skape nye arbeidsplasser, og sikre eksisterende, sier Blindheim.

Konkurransedyktige og forutsigbare rammevilkår

– Vår oppgave er å nå klimamålene samtidig som vi produserer energi, opprettholder verdiskaping, arbeidsplasser og inntekter til velferdsstaten, sier Hauglie.

For at selskapene skal greie å nå klimamålene er de avhengig av konkurransedyktige rammebetingelser som sikrer lønnsom produksjon på norsk sokkel og som stimulerer til teknologiutvikling og innovasjon for å sikre industriens konkurransekraft og klimasatsing.

– Det er krevende å gjennomføre klimareduserende tiltak dersom de grunnleggende rammebetingelsene for produksjon og drift svekkes eller endres betydelig. Styrking og videre utvikling av virkemiddelapparatet vil være viktig for å nå 2030- og 2050-målene. Det vil også være avgjørende for å gjennomføre langsiktige klima- og teknologiinvesteringer knyttet til produksjon av olje og gass, CO2-fangst og -lagring, produksjon av hydrogen fra naturgass og utbygging av havvind, sier Hauglie.

Rapportene som ble lagt frem av Konkraft på frokostmøte 4. februar 2021:

 Q&A til statusrapport 2021

Image