Miljø

Krisehåndteringen viser styrken i partssamarbeidet

Når partene i arbeidslivet samarbeider, oppnås det gode resultater for industrien.
Image
Image
Foto: Mats Bakken
- 2020 har vært et aktivt år for KonKraft og for partssamarbeidet. Det har igjen vist at når partene i arbeidslivet samarbeider, så oppnås det gode resultater for industrien. Resultater ingen ville oppnådd alene eller hver for seg, skriver adm. dir. Anniken Hauglie m.fl.

Denne kronikken ble publisert på enerWE 18. februar 2021 og er skrevet av Ole Erik Almlid (NHO), Hans Christian Gabrielsen (LO), Anniken Hauglie (Norsk olje og gass), Frode Alfheim (Industri Energi),Stein Lier-Hansen (Norsk Industri), Jørn Eggum (Fellesforbundet) og Harald Solberg (Norges Rederiforbund).

2020 vil for all framtid bli husket som "koronaens år", året da covid-19-pandemien lammet en hel verden. For olje- og gassindustrien har det vært helt sentralt å håndtere pandemien, samtidig opprettholde aktivitetsnivået, og ivareta smittehensyn og sikkerheten på en god måte. Etterspørselsfallet som fulgte av pandemien ga verden et kraftig fall i olje- og gassprisene, og det samme gjorde priskrigen mellom flere av OPECs største medlemmer.

Industrien selv identifiserte raskt tiltak som kunne sikre at planlagte prosjekter ikke stoppet opp. Stortinget vedtok før sommeren en tiltakspakke for olje- og gassindustrien som bygget på mye av de innspillene KonKraft hadde gitt. Virkningene av tiltakspakken viser seg allerede ved at prosjekter blir gjennomført og at sysselsettingen opprettholdes.

KonKraft la i februar 2020 fram en klimastrategi for hele olje- og gassnæringen. Målet var å redusere utslippene med 40 prosent fram mot 2030, og til nær null i 2050. Stortinget har anmodet regjeringen om å lage en plan, sammen med petroleumsnæringen, for reduserte utslipp på 50 prosent innen 2030. Det arbeidet er i gang. Det blir krevende å få det til, for 2030 er ikke langt unna.

Et sentralt virkemiddel vil være elektrifisering av offshorevirksomheten, og det meste av strømmen må komme fra land. Samtidig er partene i KonKraft enig om at vurderinger knyttet til elektrifisering av anlegg på norsk sokkel og utbygging av offshore vindkraft skal gjøres ut fra et helhetsperspektiv, der både den landbaserte industrien og offshoreindustriens behov for fornybar energi til konkurransedyktige kostnader blir ivaretatt. Maritim del av petroleumssektoren har siden 2020 hatt et mål om 50 prosent reduserte utslipp innen 2030. Dette målet er inkludert i KonKrafts arbeid.

I 2018 ga KonKraft ut rapporten Konkurransekraft – norsk sokkel i endring. Dette var et omfattende arbeid hvor hele verdikjeden, på både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, var representert, og som ledet fram til en rekke anbefalinger til hvordan sokkelens konkurransekraft kunne styrkes og videreutvikles. Dette har ført til mange initiativer i næringen, som øker samarbeidet og får kostnadene ned. I forlengelsen av dette prosjektet har Rystad Energi på oppdrag fra KonKraft utviklet et sett med overordnede indikatorer for nettopp konkurransekraften – hvordan norsk sokkel står seg, sammenliknet med olje- og gassproduksjon andre steder i verden. En av indikatorene er CO2-intensitet, altså hvor mye klimagasser som slippes ut i produksjonen. Datagrunnlaget er enda bedre enn tidligere, og tallenes tale er klar: Norge ligger lavest i verden.

2020 har vært et aktivt år for KonKraft og for partssamarbeidet. Det har igjen vist at når partene i arbeidslivet samarbeider, så oppnås det gode resultater for industrien. Resultater ingen ville oppnådd alene eller hver for seg.

KonKraft står for "KonkurranseKraft norsk sokkel», og er en nærings- og klimapolitisk samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, NHO og LO, med LO-forbundene Fellesforbundet og Industri Energi.

Image