Miljø,Næringspolitikk

Klimaløsning ga industrieventyr i Canada

Teknologi som fanger karbon kan gi oss klimaløsningen og et norsk industrieventyr. Kanadierne har vist at det er mulig.
Image
Image
CCS-suksess: På Quest-anlegget til Shell i Canada, fanger de én million tonn CO2 årlig.

Det blinker i stål og aluminium i Shells Scotford-anlegg utenfor Edmonton, Canadas oljehovedstad. Her pumpes det årlig én million tonn CO2 to kilometer under jorda. Her blir det liggende trygt bevart, og atmosfæren spares årlig for utslipp tilsvarende 250.000 personbiler. Dette takket være teknologien som "alle" mener er nødvendig for å nå klimamålene: Karbonfangst- og lagring (CCS).  

– Energisystemene er i forandring, jeg tror vi alle anerkjenner og forstår det. Både Shell og myndighetene i Canada og Alberta forstår dette, og vi visste at CCS kunne spille en rolle i denne transformeringen, sier Stephen Velthuizen, som er informasjonssjef på Shells Scotford-anlegg i Edmonton i Alberta.

 

Fra denne regionen leveres det hvert år 3,9 millioner fat olje og gass til en verden som etterspør stadig mer energi. Men kanadierne innså at noe måtte gjøres med utslippene om oljen skulle være konkurransedyktig i et energimarked som møter stadig større konkurranse fra andre energiformer.  

– Vi trenger mer fornybart, vi må gjøre energimiksen renere, men så lenge vi fortsatt er avhengig av olje og gass, må vi finne måter som forbedrer produktet, sier Velthuizen.  

Nå sparer Shell, i tillegg til miljøet, store summer i unngåtte karbonskatter på lagre CO2 under bakken.

– Shell så på CCS som en unik mulighet for å redusere våre CO2-utslipp fra Scotford-anlegget, og dette sparer vi nå store summer på. Men vi kunne ikke fått til dette uten samarbeidet med myndighetene, sier Velthuizen.   

Myndighetene så mulighetene 

– En av suksessfaktorene for Alberta var at vi gikk inn som partnere i prosjektet, slik at risikoen for industriaktørene ble redusert. Som myndigheter gikk vi inn med en betydelig mengde penger, men dette har brakt oss nærmere våre mål om å kutte utslipp fra regionen, sier Bob Savage, assisterende departementsråd ved Alberta Climate Change Office.

For CCS er foreløpig en dyr teknologi. Men Savage mener at CCS er som all annen ny teknologi – noen må gå foran for at det skal bli et lønnsomt og fungerende produkt.

 – Se på for eksempel fjernsynsapparatet. I begynnelsen var TV-ene dyre. Men de fikk erfaring med teknologien og gjorde stadig forbedringer. Etter hvert som markedet ble større, og produksjonen økte, fikk man stordriftsfordeler og kostnadene gikk ned. Dermed økte etterspørselen igjen.

Han mener det samme gjelder CCS i Canada.

– Man trenger noen som går foran, man trenger at det gjøres i storskala og man trenger erfaringer med teknologien. Over tid vil kostnadene for CCS gå ned – samtidig som karbonprisene øker. Etter hvert slipper myndighetene å gi like mye støtte, og industrien går over til å gjøre det alene.  

I tillegg til at det kan bli butikk for lokal industri, mener Savage at oljeprodusenter burde se på CCS som en plikt.

– Om vi vil fortsette å levere energi i fremtidens markeder, har vi et ansvar for å produsere og bruke energien på en mest mulig ansvarsfull måte. Det er her CCS er viktige alternativer vi må utforske og investere mer i. Det kan bli veien til en ny energifremtid.

Avgjørende infrastruktursatsing

Direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim, mener Norge har en unik mulighet til å ta lederskap i videreutvikling av teknologien og at den norske CCS-satsingen kan sammenlignes med veiutbygging.  

– Ingen forventer at den første bilen som kjører på en ny vei skal gjøre veien samfunnsøkonomisk lønnsom. Det blir den når den blir tatt skikkelig i bruk og næringsvirksomhet kan blomstre langs den nye veien, sier Blindheim.

Hun mener selve infrastrukturen først må komme på plass – de første fangstanleggene, transportløsningene med båt og rørene ut til havbunnen hvor CO2-en som er fanget skal lagres permanent.

– Å satse på CCS i Norge er en fantastisk industrimulighet for industrien i Norge inkludert leverandør- og teknologiindustrien. Men på samme måte som ved sol- og vind-satsingen krever det et solid samarbeid mellom næringsliv og staten. En slik storsatsing på klimaløsninger - som vi er avhengig av for å nå klimamålene - er for tung for ett selskap alene. Statlig støtte blir da en forutsetning. Med erfaring og gradvis oppbygging vil kostnadene for teknologien reduseres betydelig slik vi har sett for sol og vind. Kombinert med at CO2-kostnadene kommer til å øke, blir dette etter hvert butikk for industrien.

Norge kan lære av Canada

Både Det internasjonale energibyrået (IEA) og FNs klimapanel legger begge til grunn at CCS er nødvendig for å nå klimamålene.

–  Resultatet av at myndighetene gikk inn som partnere ble at Shell har utviklet, og frivillig deler teknologien med partnere rundt om i verden. Det er en måte å få CCS til å vokse, sier Velthuizen.  

Han håper at suksessen med Quest-anlegget gjør at teknologien kan utvikle seg globalt, og at Norge kan være de som tar det første steget.  

– Jeg tror norske myndigheter, om de ser på våre erfaringer her i Canada, kan lære at et sterkt samarbeid mellom industrien, myndighetene og samfunnet for øvrig, er veldig viktig for å få aksept for ideen om CCS, men også for å få satt det ut i virkeligheten. Det var gjennom samarbeid om kreative løsninger som hjalp oss i Canada. Og jeg tror det vil fungere i Norge også.

 

Image