Miljø

Oljeutslipp truer ikke skreibestanden

I en artikkel i DN lørdag 11. august tar Havforskningsinstituttet opp risiko for fiskeriene ved et eventuelt utslipp fra oljevirksomheten i områdene i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Image
Image

Vi skal alle ha stor respekt for fiskeressursene som finnes i dette området.

Det er beskrevet mange skrekkscenarier i ulike medier om hva som kan skje med fiskebestandene dersom en skulle tillate olje- og gassutvinning i dette området. Industrien har derfor gjennom mange år jobbet systematisk med å forstå dette risikobildet fullt ut, samt med kartlegging av mulige effekter på ulike nivå i næringskjeden. Dette arbeidet er utført i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsinstitutt, deriblant Havforskningsinstituttet.

Havforskningsinstituttet er en nasjonal rådgivningsinstans og blir oppfattet som kanskje den mest sentrale nasjonale kunnskapsbasen innenfor marine økosystemer. Dette er en svært viktig rolle, og vi er helt avhengige av at Havforskningsinstituttet har den nødvendige troverdighet og faglige integritet i de rådene som blir gitt. Det blir problematisk når Havforskningsinstituttet på den ene side er et forskningsinstitutt, hvor den frie forsker er i sin fulle rett til å gi uttrykk for egne meninger, og på den annen side har en rolle som rådgiver og høringsinstans for forvaltningen. Man må i en risikobasert forvaltning ta hensyn til både sannsynlighet og konsekvens av en potensiell hendelse. Først da blir man i stand til å diskutere hvorvidt denne aktiviteten er akseptabel eller ikke, og om den er akseptabel sammenlignet med eventuell annen belastning fra andre typer virksomhet i samme område. Havforskningsinstituttet ønsker imidlertid ikke å se på sannsynligheter, bare vurdere mulige konsekvenser.

Liten reduksjon ved verst tenkelige scenario
Hvilke data baserer så HI sine råd på? Vi vil anta at det er publiserte forskningsresultater fra egen og andres forskning. Ordningen med peer review (fagfellevurdering) av vitenskapelige artikler før de blir publisert skal sikre at dataene er korrekt gjengitt og fortolket. Et stort forskningsprosjekt, «Symbioses», som ble gjennomført i perioden 2009-2017, har sett på mulige effekter ved et eventuelt oljeutslipp, på bestandsnivå av torsk. Prosjektet ble ledet av Akvaplan NIVA i Tromsø. I dette prosjektet deltok Havforskningsinstituttet og flere andre nasjonale og internasjonale forskningsinstitutt. Konklusjonene fra dette studiet er at selv med det verst tenkelige utslippet, på det verst tenkelige tidspunkt og verst tenkelig sted, vil effekten på torskebestanden bare være en reduksjon på omlag 3 prosent.

I et intervju med NRK sier forskere fra Havforskningsinstituttet at et utslipp tilsvarende de aller største som har skjedd globalt noensinne er nødvendig for å gi denne typen effekter. Et slikt utslipp er imidlertid blitt karakterisert som en umulighet av geologer med kunnskap om oljeressursene i dette området.

Selv om sikkerhetsfaktorer der oljens skadepotensial var betydelig økt for å ta hensyn til usikkerhet, ble nedgangen i bestanden beregnet til å være bare 12 prosent. Havforskningsinstituttet skriver i artikkelen sin at egg og larver kan skades dersom de kommer i kontakt med olje. I dette alternativet ble det derfor ikke bare forutsatt verst tenkelig utslipp i tid og sted – det ble forutsatt at alle egg og larver kom i kontakt med olje og ble ødelagt. Likevel var utslaget på bestanden bare 12 prosent. Sammenlignet med dette tar fiskerinæringen ut anslagsvis 20-25 prosent av bestanden hvert år.

HI unnlater å informere om studier
Resultatene fra «Symbioses» er publisert i internasjonale tidsskrift, men får liten oppmerksomhet fra Havforskningsinstituttet. Dette er bemerkelsesverdig all den tid Havforskningsinstituttet er en sentral bidragsyter til studien, og godt forstår hvordan usikkerhetene er håndtert og hva resultatene betyr. Ved å unnlate å informere om, og legge til grunn disse studiene for forvaltningsråd, fremlegges usikkerheten om potensiell påvirkning på bestander som større enn det det er grunnlag for.

Havforskningsinstituttet refererer til flere studier som viser effekter på enkeltindiver av både zooplankton og fisk. Dette er viktige resultater som fortløpende tas inn i datagrunnlaget for de risikovurderinger som gjøres. Når man skal gi forvaltningsmessige råd må man imidlertid sette disse resultatene inn i et økosystemperspektiv og vurdere potensielle effekter på bestandsnivå.

Vi mener dette ikke reflekteres i artikkelen slik den ble trykket i DN, men observerer at Havforskningsinstituttet avslutter versjonen av samme artikkel som ligger på sine hjemmesider med følgende: «Vi har ikke belegg for å si at den voksne del av bestanden rammes annet enn gjennom sviktende rekruttering og kan dermed heller ikke påstå at bestanden står i fare for å bli utradert.» 

Jeg er glad for at Havforskningsinstituttets direktør Sissel Rogne bekrefter dette i en debatt i Arendal på tirsdag da hun endelig slo fast at en eventuell oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja ikke vil være en fare for skreibestanden. Så er vi enig om behovet for å sikre best mulig kunnskap også om andre arter. Det er nettopp det en konsekvensutredning skal bidra til.

Image