Næringspolitikk

Spørsmål og svar om Lofoten og Vesterålen

Norsk oljevirksomhet har levd side om side med fiskerinæringen i 50 år. Her får du svar på noen av spørsmålene som ofte kommer opp i debatten vedrørende konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja.
Image
Image
SAMMEN: Norsk petroleumsvirksomhet har levd side om side med fiskerinæringen i 50 år.

Hva er en konsekvensutredning?
Staten har bestemt gjennom lov at det må gjennomføres konsekvensutredninger før områder kan åpnes for petroleumsaktivitet. En konsekvensutredning skal belyse virkningene olje- og gassaktivitet kan ha for nærings- og miljømessige forhold, herunder mulige farer for forurensning, samt antatte økonomiske og sosiale virkninger i et område.

Men en konsekvensutredning er ikke bare en samling av fagrapporter. Det er også en demokratisk prosess. Den gir alle berørte interesser mulighet til å komme med innspill tidlig, slik at de får innflytelse på hva som må utredes og omfanget av arbeidet. Det vil blant annet bli gjennomført møter med sentrale organer innen miljø- og fiskeriforvaltningen for å etablere en god forståelse av dagens kunnskapsgrunnlag, samt å sikre tidlig involvering av relevante fagmyndigheter og fagmiljøer.

En konsekvensutredning vil også sikre medvirkning fra lokale og regionale myndigheter og interesseorganisasjoner som har særlig interesse i saken. Ulike interesser blir veid opp mot hverandre, og en helhetlig beslutning kan tas.
Dersom konsekvensutredningen og ressurskartleggingen gir grunnlag for det, kan regjeringen legge frem en anbefaling for Stortinget om åpning av hele eller deler av et areal for olje- og gassaktivitet. Anbefalingen kan sette krav om hvordan seismikk, leteboring, utbyggingsløsninger og likende skal foregå. Gitt at hele eller deler av et areal åpnes for olje- og gassaktivitet, vil myndighetene inkludere dette arealet i fremtidige konsesjonsrunder.

Fører ikke konsekvensutredning alltid til åpning?
Det er ingen automatikk i at et område blir åpnet for petroleumsvirksomhet etter konsekvensutredning. For eksempel ble Skagerrak og Trøndelag Øst konsekvensutredet i 1994, uten å bli åpnet. Heller ikke kystnære områder i Nordland IV og V ble åpnet etter konsekvensutredningen i 1994.

Vi har mer enn nok kunnskap, det er allerede gjennomført 90 studier?
Den kunnskapen som er gjennomført de siste årene har gitt oss et omfattende grunnlag for å vurdere konsekvenser av petroleumsvirksomhet i dette området. Men en konsekvensutredning er ikke bare en samling av fagrapporter. Det er også en demokratisk prosess. En konsekvensutredning vil sikre medvirkning fra lokale og regionale myndigheter og interesseorganisasjoner som har særlig interesse i saken.

Ulike interesser veies opp mot hverandre, og en helhetlig beslutning kan tas.
Arbeid som er gjennomført skal ikke gjentas. Men det er etterlyst mer kunnskap om konsekvenser for lokalt arbeidsliv og forandringer som følge av teknologisk utvikling. Dessuten er det slik at rapporter som begynner å bli gamle ikke kan legges til grunn for vurdering i dag. Det er derfor et krav til at slike konsekvensutredninger må gjennomføres med "fersk" informasjon.

Hvorfor er det viktig for petroleumsindustrien å få nye områder?
Norsk olje- og gassnæring er Norges største næring. Næringen bidrar til å sysselsette om lag 200.000 mennesker, har bygd opp et pensjonsfond for landet på over 8000 milliarder kroner og har de siste årene bidratt med hver sjette krone på statsbudsjettet. Hvis petroleumsindustrien fortsatt skal gi viktige bidrag til sysselsetting, kompetansearbeidsplasser, og velferd i Norge, må den ha tilgang til nye attraktive arealer og finne nye ressurser som kan settes i produksjon.

Er det ikke mer enn nok oljefelt og planlagte utbygginger?
Olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel hadde sitt toppår i 2004. Oljedirektoratets prognoser viser at produksjonen kan bli betydelig redusert frem mot 2030. Det tar mange år fra et funn er gjort til utbygging kan skje. Hvis vi ikke leter etter mer olje og gass, vil konsekvensene derfor bli dramatisk nedgang i inntekter, verdiskapning, kompetansemiljøene og arbeidsplasser. En beregning fra OD viser at forventet lønnsomhet for olje og gass i Nordland VI, VII og Troms II kan være 480 milliarder kroner. (Diskontert er nåverdien 105 milliarder kroner.)

Vil ikke petroleumsindustrien gi veldig få arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja?
Aktivitet utenfor disse områdene vil gi arbeidsplasser. Hvor mange vil avhenge av hva en finner, hvor en finner det og størrelsen på funnene. Hvilke utbyggingsløsninger som blir valgt; undervannsløsninger med landterminal, plattform eller skip? Ulike ringvirkningsanalyser har gitt forskjellige svar fra 400 til 1500 arbeidsplasser – i driftsfasen. I tillegg kommer aktivitet i utbyggingsfasen. Men, det enkleste er å sammenlikne med områder som i dag har aktivitet som Sandnessjøen, Hammerfest eller Kristiansund, hvor olje- og gassaktivitet har skapt levedyktige lokalsamfunn.

Greier ikke Nord-Norge seg bra uten petroleum?
Olje- og gassnæringen er i dag en viktig del av Nord-Norge. Utenfor Sandnessjøen og Brønnøysund ligger Skarv og Norne-skipene. Snart vil også Aasta Hansteen-feltet komme i produksjon. I Barentshavet leverer Snøhvit-feltet gass til hele verden fra terminalen på Melkøya. Oljefeltet Goliat er i produksjon, og etter hvert vil det komme flere utbygginger som Johan Castberg og Alta/ Gotha. Siden Norne-feltet kom i produksjon i 1997, har man i Nord-Norge produsert olje og gass med en eksportverdi på over 400 milliarder kroner.

Fylkene i Nord-Norge har også bygd opp en vesentlig leverandørindustri til olje- og gass. Spørsmålet er om Lofoten, Vesterålen og Senja også skal få lov til å ta del i de verdiene som ligger i havområdene utenfor dem.

Kan ikke oljesøl utrydde torskebestanden som Norge har nytt godt av i tusen år?
Nei. Her har det vært gjennomført mye forskning av ledende institusjoner internasjonalt og i Norge, blant annet Havforskningsinstituttet. Resultater fra det såkalte Symbioses-programmet publisert i 2017 viser at selv med det verst tenkelige utslippet, på det verst tenkelige tidspunkt og sted, vil effekten på torskebestanden bare være en reduksjon på ca 3 prosent. Sammenlignet med dette tar fiskerinæringen ut 35 prosent av bestanden hvert år. Selv om det ble benyttet sikkerhetsfaktorer der oljens skadepotensial var økt for å ta hensyn til at andre arter kunne være mer sårbare, ble nedgangen i bestanden beregnet til å være bare 12 prosent. Forskningsprogrammet vil forlenges og utvides til også å omfatte andre arter, men resultatene viser at risikoanalysene som ble gjennomført av som en del av kunnskapsinnhentingen i 2013, ga et godt bilde av risikobildet og viser at torskebestanden ikke står i fare selv ved et stort oljeutslipp.

Havforskningsinstituttet er tydelig på at torskebestanden ikke er truet ved eventuelle oljeutslipp utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. - Torskebestanden tåler utslipp veldig bra, opplyste direktør Sissel Rogne ved Havforskningsinstituttet under en debatt i Arendalsuka 2018.

Er ikke torsken mye mer verd enn olje på lengre sikt?
I 2015 utgjorde petroleumsnæringens andel av samlet verdiskaping (BNP) 16,9 prosent på tross av et kraftig fall i oljeprisen. Fiskeri inkludert oppdrett stod for 0,9 prosent. Men fiskerinæringens betydning er viktig. Dette handler om små og store bedrifter, distriktsbosetting og kystkultur. Slik skal det også være for de generasjonene som kommer etter.
Og det er mulig å gjøre begge deler. De siste tiårene har vi sett at fiskerinæringen alene ikke kan sikre bosetting og aktivitet. En stor andel av kommunene som har hatt størst fraflytting er kystkommuner. Det er ikke sunt for noe lokalsamfunn å bare ha ett bein å stå på næringsmessig.

Vil turistattraksjonene bli skjemmet av oljeinstallasjoner?
Reiselivsnæringen er en viktig og stor næring i Nord-Norge. Olje- og gassnæringen en viktig aktør innenfor yrkesreiser, og benytter i utstrakt grad de tjenestene reiselivsnæringen i Nord-Norge tilbyr. Dette gir mulighet for flere helårs arbeidsplasser innenfor reiselivet. Bekymringen for hvordan visuell støy (synlige installasjoner) kan påvirke reiselivsnæringen er reell, og en nøkkelfaktor for å imøtekomme dette er god dialog mellom næringene. En annen mulighet er å bygge installasjoner som er mindre synlig, eller bruke teknologiløsninger som for eksempel løsninger på havbunnen. En konsekvensutredning kan legge føringer for hvordan aktiviteten skal foregå for å ta hensyn til dette. I Sør-Norge har man hatt oljeaktivitet i 50 år, uten at denne påvirker turismen i for eksempel Rogaland eller Hordaland.

Kontinentalsokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen er veldig smal, bare 20 km på det smaleste. Konflikt med fiskeriene er vel dermed uunngåelig på denne smale sokkelen?

Fiskeriene er en viktig næring for Norge generelt og LoVeSe spesielt, og det er solid fagkompetanse på det marine miljø og fiskebestandene. Norsk oljevirksomhet har levd side om side med fiskerinæringen i nær 50 år. Konflikter har blitt løst etter hvert. Når det gjelder aktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja så har næringen foreslått at en samordner seismikken i et mindre avgrenset område og at innsamlingen skjer på et tidspunkt hvor det er mindre fiskeaktivitet som sen sommer/ tidlig høst. Tilsvarende at leteboring blir gjennomført i en avgrenset tidsperiode. Slike krav kan settes dersom en åpner hele eller deler av et område for olje- og gassaktivitet.

Må ikke petroleum utenfor Lofoten ligge av hensyn til det globale klimaet?
Alle analyser viser at verden trenger mer energi i årene som kommer, blant som følge av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Det internasjonale energibyrået har vist at en olje- og gassandel på 33 prosent i 2050 er forenlig med togradersmålet. Hvis Norge slutter å produsere olje og gass, vil andre land som for eksempel Russland, Iran eller Irak bare produsere mer. Da flytter man bare utslippene uten noen global klimagevinst, men derimot høyere klimagassutslipp. Utslipp fra Norges olje- og gassproduksjon er underlagt EUs kvotesystem, så ensidige norske tiltak som fører til mindre utslipp av klimagasser vil tilsi at andre land bare vil kunne slippe ut tilsvarende mer.

Det er allerede funnet nok petroleum i verden i dag til å fylle verdens karbonbudsjett, hvorfor skal vi lete etter mer?
Verden vil trenge petroleum i mange tiår fremover. Da er det viktig at den oljen og gassen som produseres i størst mulig grad bidrar til å nå klimamålsettingene fra Paris. Det er ikke nødvendigvis slik at all den oljen og gassen som er funnet til nå er den som bør eller kommer til å bli utvunnet, verken i forhold til klima eller kostnader. Vi vet at utslippene fra norsk petroleumsproduksjon er helt i verdenstoppen og er på under halvparten av gjennomsnittet i verden. Når vi både skal dekke et voksende globalt energibehov og samtidig fase ut kull, er gass en svært viktig og nødvendig del av løsningen. Naturgass og olje er også nødvendig for å produsere varer og produkter som en voksende global befolkning med et høyere velstandsnivå vil etterspørre.

Når vi dessuten vet at Det internasjonale energibyrået mener det er mulig å nå tograderscenariet med en andel av olje og gass på 33 prosent av verdens energimiks i 2050, er det viktig at Norge sørger for å få sin del av inntektene og sysselsettingen i stedet for å "gi bort" dette til andre petroleumsproduserende land som i tillegg bidrar til høyere utslipp.

Burde ikke Norge heller satse mer på forskning på fornybar energi og fornybare energikilder som vindkraft og biodrivstoff fremfor å åpne nye områder?
I dag er oljeselskapet Statoil Norges fremste driver for fornybarteknologien, med etablering av New Energy Solutions satsing på offshore vind. De satser samtidig på å utvikle batteriløsninger som er svært viktige i en verden med stadig større andel variabel fornybar energi.

Siden verden vil ha behov for en stor andel olje og gass i lang tid framover er det avgjørende at lavutslippsteknologi for både produksjon og bruk av olje og gass blir utviklet. Aktivitet og teknologiutvikling på norsk sokkel vil kunne gi klimagevinster ikke bare i Norge men også globalt gjennom eksport av slike teknologiske løsninger. Mye av den forskning og teknologiutvikling som skjer i olje og gassbransjen vil samtidig være svært viktig og relevant for satsing på nye industrimuligheter i havet.

Image