Forsker: – Haster å satse på karbonfangst

Forskningen til Juerg Matter er blitt lagt merke til verden over. Professoren ved Universitetet i Southampton mener Norge og karbonfangst spiller en nøkkelrolle når verden skal få ned klimautslippene.
Image
Image

 
 LAGRER CO2: Hvert år siden 1996 har Statoil fanget om lag én million tonn CO2 fra naturgass på Sleipner-feltet og lagret den i en formasjon mer enn 800 meter under havflaten. Foto: Øyvind Hagen, Statoil

– Norge er den ledende nasjonen i verden på karbonfangst og -lagring (CCS). Og denne type teknologi kommer til å bli helt avgjørende om vi skal nå klimamålene til FN, sier Juerg Matter til Norsk olje og gass.

Fredag presenterte han, sammen med en gruppe forskere fra Universitetet i Southampton, Colombia University i USA, Universitetet på Island, Reykjavik Energy og Universitetet i Toulouse, en studie som viser at det går an å gjøre om CO2 til stein på bare to år.

 Teknologien kan revolusjonere hvordan karbonfangst og -lagring gjøres, og ble først presentert i Science Magazine. Siden har blant annet The Guardian, Time Magazine og BBC skrevet om gjennombruddet.

Det internasjonale energibyrået (IEA) har gjort beregninger om at det må investeres over 30.000 milliarder kroner i karbonfangst frem mot 2050 for å nå togradersmålet.

 

Samtidig har FNs klimapanel slått fast at dersom karbonfangst og -lagring utelukkes som en del av klimaløsningen, vil det bli minst dobbelt så dyrt å stoppe klimaendringene.

BANEBRYTENDE: I løpet av to år hadde nesten all CO2 forskerne injiserte i den vulkanske bergarter blitt til stein. Her er forskerne ved Hellisheidi på Island. Foto: Juerg Matter

– For Norges del er allerede infrastrukturen på plass. Dere har reservoarer i Nordsjøen som egner seg godt til lagring av CO2.

Vil ha fortgang

– Karbonfangst og -lagring er blant de viktigste tiltakene for å redusere CO2-utslipp. Dessverre virker det ikke som om politikerne er klar over det. Nå haster det å satse, og det er ikke lenger et spørsmål om teknologi eller evne til å gjøre det, for vi har begge deler. Det er et spørsmål om å sette av penger til satsingen, sier Matter.

Professoren får støtte fra klima- og miljødirektør i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim.

– Regjeringen må sikre at mulighetsstudiene for fullskala fangst, transport og lagring på sokkelen blir fulgt opp, og at det bevilges midler til å gå videre til neste fase for å få realisert en fullskala kjede i Norge, sier Blindheim.

– CCS vil være et vesentlig og avgjørende teknologiområde for at verden skal nå sine utslippsmål, men krever attraktive rammebetingelser, rolleavklaring og konkrete fullskala-prosjekter. Det må bygges videre på den betydelige kompetansen som eksisterer i den norske offshoreklyngen og i landbasert industri, fortsetter hun.

– Lovende resultater

Juerg Matter og hans team av forskere har jobbet ved kraftverket Hellisheidi på Island de siste årene. Der har de pumpet karbondioksid ned i bakken til varm vulkansk stein. I løpet av to år, langt raskere enn først antatt, ble så 95 prosent av gassen omformet til stein ved at vann- og gassblandingen reagerte med steinarten basalt.

– Dette er veldig lovende, for det finnes basalt på alle kontinenter. For Norges del er potensialet for denne type lagring begrenset fordi dere ikke har den ideelle basalt-typen, men i regioner hvor reservoarer som de dere har i Nordsjøen ikke er tilgjengelig, vil vår måte å lagre CO2 på være meget godt egnet, sier Matter.

Image