Troll for generasjoner

Denne uken besøker Kongen Troll og spiser middag i Stavanger for å markere femti år med norsk olje- og gassvirksomhet. Det skjer i samme uken som han i Trontalen sa at etter tiår med økende petroleumsaktivitet som drivkraft til vekst, har utviklin
Image
Image

GIGANTEN: Gassplattformen Troll A er bygget for en levetid på 75 år. Foto: Øyvind Hagen, Statoil

Av Bjørn Vidar Lerøen, spesialrådgiver i Norsk olje og gass, forfatter og kommentator.

Det er mye som er i ferd med å endre seg. Noe av det tydeligste er kampen for en grønnere klode. Det paradoksale er at kampen skjer i en verden som vil trenge mer energi.  Det er lenge til at energibehovet kan dekkes av vind og sol og andre fornybare kilder.

I spørsmålet om den fossile energien er bildet nå slik at noen ønsker seg Kongens nei og andre Kongens ja. Alle som bor i dette landet ønsker imidlertid velferdsstatens goder.

Hverdagen er blitt mer krevende for politikerne. Allerede før statsbudsjettet ble lagt frem, ble det satt i gang en debatt om avgiftsøkning for bensin og diesel. Diskusjonen ble straks knyttet til regjeringens eksistens. Bakteppet er at Willoch gikk på bensinavgiftene og Bondevik på gasskraftsaken.

Statsminister Erna Solberg sier at utfordringen nå er å bygge landet på nytt, og bygge det grønt.

20 år siden gassproduksjonen på Troll åpnet
Det er gått tjue år siden Kongen åpnet gassproduksjonen fra Troll på ilandføringsterminalen på Kollsnes i Øygarden. Plattformen er det høyeste byggverk som er flyttet av mennesker.

Samtidig kan vi markere  at det er tretti år siden Trollavtalene ble undertegnet hos Statoil på Forus. Salgsavtalene ble altså undertegnet ti år før salget kom i gang. Det understreker betydningen av langsiktige og pålitelige energiavtaler. Det er ikke mindre betydningsfullt i dag.

Det har skjedd noen endringer underveis som ikke er ubetydelige: Klimaavtalen i Paris og økende tilgang av fornybar energi.

Garantisten for Norges gassleveranser
Trollavtalene er blant de største energiavtaler som noen gang er blitt inngått. Feltet er med sin størrelse – mer enn 1 200 milliarder kubikkmeter gass – den store garantisten for Norges gassleveranser. I fjor nådde vi en historisk topp med gassleveranser på mer enn 100 milliarder kubikkmeter gass fra feltene på norsk sokkel.

I tillegg har vi i teknologiens yttergrense lykkes å utvinne omkring 2 milliarder fat olje fra tynne soner under gassen. Dette eksempelet befester Norge blant verdens fremste innenfor petroleumsteknologi.

Da gassen i Troll ble solgt, skjedde det etter politisk press fra USA og president Ronald Reagan. Da han flyttet inn i Det Hvite Hus, gjorde han gassen i Troll til en kampsak. Ikke mindre enn tre ganger ble Troll behandlet i det nasjonale sikkerhetsrådet.

Formålet var å få gassen fra Troll til markedet så raskt som mulig, for å hindre et de vestlige delene av Europa ble mer avhengige av gass fra det daværende Sovjetunionen. Det var en strategi som var tilpasset Reagans ønske om å ramme Moskvas økonomiske kraft, slik at det ble mindre penger til opprustning.

Troll ble en brikke i et storpolitisk spill. Da Troll kom i produksjon i 1996, ytret Reagan seg med begeistring over at Norge hadde levert, samtidig som han understreket at han selv hadde hatt rett.

Levetid på 75 år
Perspektivene for Troll er enestående. Gassplattformen Troll A er bygget for en levetid på 75 år. Troll er et flergenerasjonsprosjekt for Norge og for Europa.

Oljeproduksjonen fra Troll har et vesentlig kortere tidsperspektiv, men den har vært viktig og imponerende. Den går nå mot sin avslutning slik at gassproduksjonen kan økes, fordi behovet for trykkstøtte til oljen har avtatt.

Europa trenger gassen fra Troll og fra norsk sokkel av flere grunner. Gass finnes i mengder som gjør den til en viktig energikilde. Gass fører til vesentlig mindre utslipp av CO2 enn kull, og har dermed en positiv klimaeffekt. I en verden som vil knytte seg sterkere til vind og sol, vil gass være en viktig erstatter på dager da solen ikke skinner og vinden ikke blåser.

Fra oljenasjon til gassnasjon
Det er gått nesten seksti år siden Norges geologiske undersøkelse (NGU) kom med sitt berømte utsagn om at man kunne se bort fra å finne olje i havbunnen langs Norges kyst. Det var altså i 1958.

Tretten år senere startet oljeproduksjonen på Ekofisk. I årene som fulgte ble vi overveldet av de funn vi gjorde; olje og gass i mengder som oversteg alle forventninger.

Utgangspunktet var olje. For femti år siden definerte vi gassen nærmest som et problem. I dag vet vi bedre, og har innrettet oss slik at vi blir mer gassnasjon enn oljenasjon. I fjor var gassproduksjonen større enn oljeproduksjonen på norsk sokkel.

Under årets ONS stod toppsjefen for Shell, selskapet som fant Troll, Ben van Beurden på talerstolen og uttalte at han ikke lenger er sjef for et olje- og gasselskap, men for et gass- og oljeselskap. Troll har vært med å endre industriens tenkemåte og handlemåte.

Når vi ser femti år tilbake og gjør opp status for virksomheten på norsk sokkel, må vi kunne tillate oss å si at vi har lykkes; teknologisk, industrielt, politisk og økonomisk. Når vi ser femti år frem, ser vi i all fall at petroleumsindustriens vilkår blir annerledes. Kravene skjerpes. Det blir mer krevende å levere energi med klimavennlighet.

Troll følger med på reisen i de neste femti årene.

Kronikken stod på trykk i Stavanger Aftenblad fredag 7. oktober.

Image