Verdensledende oljevernberedskap

27.03.2014

Naturvernforbundet har skrevet en kronikk der de tar for seg et fiktivt oljeutslipp i Lofoten i 2025. Historien er bygget på gale premisser og er full av faktafeil det er nødvendig å rydde opp i.

Oljevern Nofo

Oljeindustrien tester nytt oljevernutstyr under reelle forhold. I denne øvelsen fra 2010 deltok blant annet fartøyene «KV Bergen», «KV Harstad», fiskefartøyet «Libas» og «Voldstad Princess» fra NOFO-poolen.  Foto: NOFO

- Dette er useriøs skremselspropaganda. Naturvernforbundet forholder seg til forrige århundres oljevern, når det er snakk om et scenario over 10 år frem i tid. Scenariet er ikke bygget på realistiske premisser, og det er skuffende at Naturvernforbundet ikke har satt seg bedre inn i norsk oljevernberedskap og hvordan den forvaltes, sier informasjonssjef for miljø i Norsk olje og gass, Pia Martine Wold.

Grundig trent på det mest krevende

Det er Per-Erik Schulze i Naturvernforbundet som har skrevet kronikken «Oljesølet i Lofoten i 2025, dag for dag». Kronikken ble omtalt på nrk.no torsdag 27. mars.

-  At Schulze på ene siden sier at han bygger sitt scenario på Kunnskapsinnhentingen staten gjorde, og på andre siden at han ikke tror på konklusjonene i den samme rapporten, sier vel noe om seriøsiteten i denne, sier Wold.

Det kronikken ikke tar hensyn til, er at samtlige operatører på norsk sokkel er grundig trent og forberedt på å håndtere de aller mest krevende utslippene. Kravene til responstid er mellom et par timer og opp til et par dager. Både tidsaspektet og kapasiteten som legges til grunn i scenarioet er derfor feil.

- På åpent hav har vår sektor en overkapasitet på over 20 prosent når det kommer til mengde utstyr. I tillegg kommer dispergeringsmidler som allerede er bygget kraftig opp, og som vi vil fortsette å bygge frem mot 2025, sier Wold.

Beredskap = en forutsetning  

«Størrelsen av miljøskader her vil være helt uhåndterlig», skriver Schulze om Lofoten-området.

Ser vi nærmere på argumentasjonen er det klart at den typen utslipp som omtales, krever geologiske forhold som ifølge Oljedirektoratet ikke er aktuelle i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Dette får betydning for hele scenarioet, fordi mengden olje som slippes ut er sterkt avhengig av trykket.

Sammenligningen med Macondo-ulykken er derfor fullstendig urealistisk.

Norsk olje- og gassnæring går dessuten aldri inn i nye områder uten at tilfredsstillende beredskap er bygget opp i området, og dette gjelder selvsagt også for dette spesifikke området.

- Det er bare å se på Finnmark, som også omtales i scenarioet. Her bygget vi opp betydelig beredskap i området allerede før Goliat ble bygget, sier Wold.

Verdens mest avanserte utstyr
Etter Bravo-ulykken ble NOFO etablert, og norsk oljeindustri er i dag verdensledende på oljevern. Oljevernplanene til de enkelte felt er utelukkende basert på verdens mest avanserte utstyr, lokalisert i Norge. Det aller meste eid og operert av industrien selv. Store mengder er lokalisert på beredskapsfartøyer ute i operativ beredskap på feltet.

Schulze gjør også en rekke feilslutninger når det gjelder dispergeringsmidler, som løser opp oljen. Oljenæringen har bygget opp en dispergeringskapasitet som det ikke tas hensyn til. 9 av 10 fartøyer i beredskap ute på havet har i dag slikt utstyr.

Det er dessuten gjennomført mange analyser av effekter av bruk av dispergeringsmidler på fisk. Effekten er svært liten, og Miljødirektoratet har allerede godkjent slik bruk. Med fortsatt utvikling kan man se helt bort fra potensielle bunneffekter i 2025. 

Ingen påviste miljøkonsekvenser
Ifølge Schulze «er det beregnet at det vil være en større eller mindre utblåsning fra en rigg hvert sjette år i området mellom Storbritannia og Norge.»

Når det gjelder akutte utslipp av en viss størrelse, som det her er snakk om, har man på norsk sokkel gjennom hele historien kun hatt to som har vært større enn 1000 kubikkmeter.

-  Man kan gjøre mye rart med statistikk. Her blander Schulze inn små og i miljøsammenheng ubetydelige utslipp og det går galt avgårde. Ingen akutte utslipp på norsk sokkel har dessuten ført til påviste miljøkonsekvenser – til tross for omfattende etterkantundersøkelser, sier Wold.

Kontaktperson:
Pia Martine Wold, informasjonssjef miljø, mob (+47) 920 83 295