Hvorfor er det kostnadspress i norsk økonomi?

05.03.2013

Veksten i norsk økonomi har holdt seg godt oppe til tross for økonomiske krisetider hos mange av våre handelspartnere i Europa. Alt er likevel ikke fryd og gammen på hjemmebane.

Boredekket på "Ocean Vanguard". Foto: Øyvind Hagen, Statoil

I løpet av det siste drøye året har vi blitt kjent med begreper som «tosporsøkonomi», og dilemmaet mellom høy aktivitet i petroleumsnæringen samtidig som vår tradisjonelle eksportindustri sliter stadig tyngre.

Mandag 18. februar la det Tekniske beregningsutvalget for lønnsoppgjørene fram en rapport som viser at lønnskostnadene per timeverk i norsk industri i 2012 lå hele 61 prosent høyere enn hos våre handelspartnere. Det gir grunn til bekymring, og beregningsutvalgets leder, SSB-forsker Ådne Cappelen uttalte ifølge DN at løsningen for å komme på en bedre kurs kan være å bremse aktivitetsnivået i petroleumsnæringen.

Økende aktivitetsnivå

Det er liten tvil om at aktivitetsnivået i norsk økonomi har vært høyt og økende gjennom de siste årene, og med stadig lavere arbeidsledighet har lønnsveksten hatt god grobunn. Det er likevel grunn til å stille spørsmål ved om petroleumsnæringen alene må ta på seg ansvaret for en slik utvikling.

Her kan SSB hjelpe oss gjennom noen tall fra nasjonalregnskapet. Først noen ord om utviklingen i petroleumsnæringen. Aktivitetsnivået i næringen har tatt seg klart opp siden første halvdel av forrige tiår. Den gang var leteaktiviteten lav og funnene små.

Myndighetene så behov for å ta grep, og etablerte den såkalte TFO-ordningen med årlig tildeling av areal i forhåndsdefinerte områder i tillegg til skattemessige endringer som innebar at staten utbetalte skatteverdien av underskudd ved letevirksomhet. Letevirksomheten tok seg kraftig opp.

Resultatet ble som forventet. Nye, og ikke minst større funn ble gjort, og med utbyggingen av disse har aktivitetsnivået på norsk sokkel siden 2004 vært økende. Ifølge SSB var investeringsnivået i petroleumsnæringen i 2012 drøyt 48 milliarder kroner høyere enn i 2004, målt i faste 2005-kroner.

Når den samlede verdiskapingen i Norge, målt ved økning i brutto nasjonalproduktet (BNP), i samme periode har vokst med over 11 prosent, er det imidlertid behov for å gjøre forklaringen på kostnadspresset i norsk økonomi mer nyansert. Ser en på andre faktorer som har bidratt til å løfte aktivitetsnivået, står det private konsumet i en særstilling.

Om lag halvparten av nasjonens verdiskaping har sitt utspring i etterspørsel etter varer og tjenester fra husholdningssektoren. Med drahjelp fra stadig lavere arbeidsledighet og et historisk lavt rentenivå så vi en økning i denne etterspørselen på hele 230 milliarder fra 2004 til 2012. Offentlig konsum følger på en god andreplass.

Samlet nasjonal etterspørsel hovedårsak

Gjennom økende oljepengebruk over statsbudsjettet har offentlig forbruk eset ut til et nivå i 2012 som ligger 72 milliarder kroner over nivået i 2004 (til sammenligning har offentlige investeringer lagt på seg med bare 17 milliarder kroner i denne perioden). Investeringene i fastlands-Norge utenom offentlig sektor utgjør også en vesentlig aktivitetsskaper.

Mer presist en økning i investeringsnivået på 56 milliarder kroner fra 2004 til 2012, dette i likhet med tallene over målt i faste 2005-kroner. Mitt poeng er således enkelt; det er den samlede etterspørselen i norsk økonomi som har skapt den pressituasjonen norsk økonomi har kommet i, hvorav petroleumsnæringens bidrag kommer relativt langt ned på listen.

Når det er sagt, prøver vi på ingen måte å vri oss unna vår medansvar for at lønnskostnadsveksten i Norge har blitt uforsvarlig høy sammenliknet med våre handelspartnere. Petroleumsnæringen er en sektor med høy verdiskaping, og ansatte i denne næringen som i alle andre næringer (og for den saks skyld også i stat og kommune) vil gjerne ha sin del av kaken.

Vi ser klart faren ved at høye lønnsoppgjør undergraver konkurranseevnen, og konflikten rundt lønnsoppgjøret i 2012 endte som kjent i lockout fra petroleumsnæringen side. Det er det redskap vi har i verktøykassen når utviklingen for alvor viser tegn til å spore av.

Som påpekt av Teknisk beregningsutvalg har vi som nasjon store utfordringer når det gjelder vår særnorske kostnadsutvikling. Å bremse utviklingen i petroleumsnæringen vil ramme rundt 250.000 direkte og indirekte sysselsatte.

Fra næringens side kan det synes urimelig alene å bli stilt til ansvar for problemer skapt av en samlet nasjonal etterspørsel.

Kontaktperson:

Bjørn Harald Martinsen, fagsjef økonomi i Norsk olje og gass, mobil 906 29 877

Kontaktperson:

Roger Pedersen, informasjonssjef i Norsk olje og gass, mobil. 911 55 961